tirsdag 9. februar 2016

Stress

Jeg har støtt en følelse av å ha glemt noe. Særlig rett etter at jeg har kjørt hjemmefra på vei til jobb så er følelsen ganske så intens. Det er litt mye akkurat nå. Jeg tror det er årsaken. De sier det er et tegn på at du er stresset.

Det finnes en skala for å måle stress. Den kalles Holmes and Rahes Stress Scale og jeg ligger, i følge denne skalaen, akkurat nå midt i "faresonen" for sykdom. Hva er det så som gjør meg stresset? Vel akkurat nå er det tre ulike situasjoner, som hver for seg er i "faresonen", som bidrar. Og når disse kommer på toppen av hverandre, så er det fort å få leamus i øyekroken, for å si det slik. Det er rett og slett stresshormonet Kortisol som trer inn og overtar kroppen. Det trer også inn ved lavt blodsukker, så det gir omtrent samme virkning som når jeg er sulten. Og de som kjenner meg vet at det ikke nødvendigvis er så hyggelig.

Men vissheten om et det er slik og kunnskap om reaksjoner hjelper. Bevisstgjøring av at det nå er "mye" og muligheten til å dra inn de fire fine hormonene som balanserer kortisolen er en mulig vei å gå.

Endorfiner - som kommer ved fysisk aktivitet og humor - dvs trening og glede (zumba)
Dopamin - som kommer med mestring og seire - glede meg over alle milepæler og alt som er gjort
Serotonin - som kommer ved anerkjennelse, status og trygghet - ta i mot gode ord og fine tilbakemeldinger
Oxitosin - som kommer med fysisk kontakt og tilstedeværelse - passe på å klemme de rundt meg, få massasje, kose med kattepusene og finne roen med avslappende metoder (strikking)

Det å ta en dag om gangen, prøve å ikke la seg overhvelve av "alt på en gang" er viktig!

Så hva er det som er stressende - hva er de tre situasjonene?

1. Flytting til nytt hus og salg av gammelt.
2. Tilbud og aksept av ny jobb, sluttpakke og avslutning av den gamle jobben
3. En litt lei familiesituasjon som følger etter at vi mistet bror Lars i 2009.

Hva skjer i min kropp? Jo, jeg får migrene, jeg blir meget kort i lunta (les - samme reaksjon som lavt blodsukker), jeg blir glemsk, jeg blir distrahert og mister fokus, jeg får problemer med å konsentrere meg og jeg surrer. Og, ikke minst - det øker risikoen sterkt for at jeg snur min gode trend og smeller på en 10-20 kg. Historisk sett så er slike "omveltninger" som dette en indikator for at slikt skjer (se min historikk her).

Men det hjelper veldig å være bevisst på hva som skjer og hva som kan gjøres for å motvirke. Det begynner å lette nå. Vi er i hus, alt er klart til ny jobb og familiesituasjonen har fått en slags løsning. Men det er kanskje nå boomerang'en kommer tilbake?


fredag 29. januar 2016

Mer trening brente ikke flere kalorier

Les denne artikkelen:
http://forskning.no/2016/01/mer-trening-brant-ikke-flere-kalorier-kanskje-kan-du-ikke-trene-av-deg-sjokoladen

Dette var interessant. Og støtter min etterhvert voksende magefølelse og "erfaring". Det rimer bedre med at jeg kan legge på meg etter en uke på camp, til tross for et "uttak" på 4000 kcal per dag. At jeg kan gå ned selv om jeg ikke har vært spesielt aktiv i en periode.

 Jeg tror faktisk min beste sjanse for å holde vekta er å fortsette å spise moderat or "riktig" i forhold til gentesten, uavhengig om jeg trener mye eller lite. Trene det jeg liker best - holde meg i aktivitet - og bruke kcal-forbruket jeg ser på pulsklokka mer som en indikasjon på intensiteten i timen. Samt at en trent kropp ser pen ut, selvfølgelig, så det må bli litt styrketrening også.

 Men det er nok bare å innse at treningen handler om å kunne yte, holde ut, orke mer, mens vekten styres av det vi spiser.